Forestillinger om barn og foreldreskap

Hva det innebærer å være barn, er i stadig forandring, og det samme gjelder hvilke oppgaver og ansvar vi legger til foreldreskapet. Avhandlingen utforsker forestillinger om barn og foreldreskap med utgangspunkt i to aktuelle og tidvis kontroversielle saksfelt; spørsmålet om rett til å bli foreldre for likekjønnede par og barnevernets møte med innvandrerforeldre. Debatter knyttet til disse saksfeltene er særlig egnet til å synliggjøre aktuelle forestillinger om, og bevegelser knyttet til hva det betyr å være barn og hva som anses som godt foreldreskap.

Studien er basert på en landsomfattende spørreundersøkelse om holdninger til like-kjønnet foreldreskap og tekstanalyse av medieoppslag om barnevernets møte med innvandrerforeldre.

Flere aktuelle og sideordnede meningsmønstre fremkommer gjennom analysene. Barn fremstår både som selvstendige individer med egne - og like rettigheter, og som sårbare individer. Barnets beste utgjør et styrende prinsipp i alt som gjelder barn, og er et overordnet meningsmønster. Forestillingene er videre at gode foreldre er entusiastiske foreldre og de engasjerer seg i sine barns liv. Godt foreldreskap dreier seg om kvaliteten på foreldre-barn relasjonen, det er dialogbasert og tar utgangspunkt i barnets behov.

Meningsmønstrene er typisk barnesentrerte og synes å være informert av både en forståelse av barn som rettighetsbærere og demokratisk medborgere og barn som særlig utsatt. Begge perspektivene legitimerer og sannsynligvis forsterker et behov for samfunnsmessig innsyn og kontroll for å sikre at barns rettigheter ivaretas og at foreldre oppfyller sine forpliktelser.

I avhandlingen drøftes mulige tidsaktuelle dilemmaer som kan oppstå som følge av slike barnesentrerte meningsmønstre. Det problematiseres for eksempel hvorvidt et standardisert syn på godt foreldreskap kan drive frem følelse av utilstrekkelighet blant ulike grupper foreldre, prosesser som samtidig kan motvirke idealer om sosial inklusjon og aksept for mangfold.

Personalia:

Ragnhild Hollekim (f. 1954) er utdannet sosionom i 1978 og cand.polit. ved Universitetet i Bergen i 1998. Arbeidet med avhandlingen er gjort ved Hemil-senteret, Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært professor Norman Anderssen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, og biveileder har vært professor Agnes Andenæs, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.